Indiatur 1

Indiatur november 2015

Anne Marit Føreland har vært i India for EOM. Hensikten med turen var å vurdere potensielle prosjekter for fremtiden.

indiatur 1

Det er november og jeg fikk lyst å begynne på en adventshilsen, selv om det overhode ikke er noe som minner om julestemning rundt meg. Her er 25-30 grader; utsikt over palmetrær og rismarker. En apekatt hoppet nettopp på meg, og lyden av gresshopper og fremmede fugler blander seg med støy fra gamle lastebiler, mopeder og tutende bilhorn.

India, et land med over 1,2 milliarder mennesker….ja, jeg ser folk overalt! Vårt oppdrag er å vurdere humanitære og evangeliske prosjekter som EOM muligens skal overta fremover. Dette har gitt oss en uke med eksotiske og utfordrende opplevelser. Vi har vært på diverse møter som ofte samlet flere hundre mennesker. Der var det forventet at vi alle skulle tale eller dele vitnesbyrd…inntil tre ganger daglig (noe vi ikke var helt forberedt på!!) Møtene har stort sett foregått utendørs, noen i landsbyer langt inni jungelen. Vårt budskap har konkurrert med bønnerop fra muslimske moskèer og fyrverkeri fra hinduenes lysfestival (”Diwali”).

Det er innfødte indere som driver arbeidet her, med økonomisk støtte fra Norge. De har blitt våre gode venner, og oppvartet oss som kongelige gjester. Litt uvant med store velkomstplakater og blomsterkranser om halsen flere ganger daglig. Indisk gjestfrihet! De sterkeste inntrykkene har vært fra barnehjem, institusjon for spedalske, hjem for eldre/ enker og møter med bibelskolestudenter og flere hundre pastorer/ evangelister.

På barnehjemmene fikk vi oppleve strålende barneøyne som gledet seg over å presentere dans, sang, skriftlesning og skuespill. De oppførte blant annet et drama fra julens budskap med røkelse, gjetere med levende lam på ryggen og ”ekte” Jesusbarn (babyen til en av tilhørerne)! Barna hadde øvd i lang tid, og syntes det var veldig spennende med Norgesbesøk!

Ved klinikk og koloni for spedalske som ble etablert av nordmannen Edvard Kjelle, ble vi møtt velkommen av ”julenissen” og fyrverkeri! Her fikk vi møte en gruppe mennesker som ellers er utstøtt i samfunnet. Institusjonen tilbyr behandling og eventuelt mulighet for bolig sammen med sin familie. Det var rørende å se deres takknemlighet og å oppleve et velstelt sted med blomstrende hage! For slikt er heller et sjeldent syn. Bilturene her er i seg selv en opplevelse: Søppel og skitne falleferdige bygninger langs støvete landeveier; midt i veien går hellige kuer, apekatt-flokker, løse hunder og folk. Det er utrolig at ikke enda flere ulykker forekommer i dette trafikk-kaos som kanskje har flere (uskrevne?) regler enn vi aner….

Det er utfordrende å få oversikt over dette store arbeidet, men vi har hvert fall fått se hvordan prosjektene er til stor hjelp for svært mange! Nå drar vi tilbake til Norge med et vell av inntrykk og tanker om hvordan dette arbeidet kan drives videre. Behovene er store, og det blir spesielt å feire jul hjemme etter å ha sett så mye fattigdom! Tankene mine går spesielt til de 480 pastorer og evangelister som ikke har fått lønn de siste måneder. Av ulike grunner (kronekurs, mindre giverstøtte, andre prioriteringer) så har det ikke vært penger igjen til lønninger, og det var smertefullt å møte disse menn og kvinner ansikt til ansikt. Selv om de får noe støtte av egen menighet, må dette være tøft. De har i årevis fått 250 kr/ måned. Hvordan ville det være for meg selv å få kuttet lønnen uten forvarsel og uten sosiale trygdeordninger? Kanskje desember-lønningen vår skal deles med evangelistene som når ut med julebudskapet til svært mange i dette ”folkehavet”! Deres julefeiring blir uansett mer sparsommelig enn vår, materielt sett, men ikke mindre fylt av glede over det egentlige budskap!