Untitled 1

Endelig gledelige nyheter!

Av Anniken Mori

Det begynner endelig å komme gledelige nyheter fra atomkraftverkenes kamp med å avkjøle. I går kveld ba lederne der gråtende om tilgivelse for manglende håndtering av krisen.

Untitled-1

I dag er strømmen kommet tilbake til to av reaktorer, 5 og 6, slik at de kan avkjøles og en utrolig innsats av brannfolk har gitt en kontinuerlig ubemannet vannsproyting av den mest kritiske reaktoren. Varmen der har gått ned 20 grader og radioaktiviteten også gikk utrolig kraftig ned. Takk til dere som ber!

Så nettopp på landsdekkende kveldsnyheter. Iwaki ble spesielt tatt opp. Mens forsyninger går avgårde til de ødelagte stedene nordover, sulter og lider folk her. Så mange har rømt byen, bykontoret er tafatt. En bestyrer på et spesielt sykehjem klaget i fortvilelse på TV. Jeg noterte navnet på hjemmet og ringte til Akira som var i hjelpeaksjon komite med Ikarashi og Abe, våre to kjekke medarbeidere i 30 årene. Selv om klokken var ti om kvelden dro Ikarashi og Abe avgårde til sykehjemmet med ALT de trengte nå i kveld.

De var i dag og hentet flere tusen helsedrikker og yoghurter for eldre mennesker … fra Hitachi en time sydover og Nasu høylandet 2-3 timer vestover. Alle disse drikkene har menigheten vår kjøpt til engross pris. Vi kommer til å dele ut videre til andre sykehjem i morgen. Produsentene der ville ikke kjøre produktene hit av frykt for radoaktiv bestråling. Det komiske er at vi har hatt mindre stråling her i dag enn mange av stedene folk har flyktet til! I dag hadde vi mindre enn Tokyo hadde til vanlig før denne katastrofen! Iwaki hadde 0.06 maikro”shiiberuto” i dag. Altså ikke å forveksles med milli”shiiberuto som er 1000 ganger mer. Det vil si det du får ved å være ute en time. De som har dratt til Norge har utsatt seg for mer enn 100 på den flyturen til sammenligning. Fukushima by i vest som mange har flyktet til hadde 12 i går.

Vi hadde tre lastebiler med provianter i dag og en bil. Herlige kristne brakte en svær vanntank som ble til glede for tørste mennesker i tsunamiraserte landsbyer syd i Iwaki og folk som har ly i Yumoto gymnas. Ikarashi gledet seg også over å være innom et shintotempel med mat til de tre der. Nå forstår vi hvorfor det har gått så tregt med å få i gang ombyggingen av kirken. Nå er 1. etasjen blitt et varehus over ca 300 kvadr. meter. 41 har vært innom i dag og fått varer. Bilene som kommer fra menigheter i vest og syd leverer til oss og fyller våre bensintanker så vi kan levere videre.

I dag våknet jeg med tanken at min oppgave i dag var først og fremst å være husmor og omsorgsperson i kirken. Etterhvert kom flere damer til og hjalp så alle i arbeid kunne få seg mat og varme drikker. Og telefonen ringte støtt. Enten var det fra skjønne kristne som vil komme med forsyninger og hva de skulle ha med og veiansvisning. Dertil mennesker her i byen som hadde hørt rykte om Global Mission Center og spør om de kan komme og få noe.

Kl 1 kom myndige Pak og satte i gang med sine flotte retter til middagen i 19 tiden. Da vi alle satt til bords… en 15 stykker, de fleste våre menighetsfolk…kom det et jordskjelv. Det knaket og ristet. Alle spiste ufortrødent videre. Misa- en gospel sangerinne fra Tokyo som var med oss, undret seg hvorfor vi ikke reagerte mer. Det viste seg det var kraftigere enn vi trodde . over 5 i styrke i Iwaki. Vi begynner visst å bli litt vant til slikt.

En koreaner som kom med Misa og ikke snakker japansk stråler som en engel. Han er i faste og bønn. Hilser dere med et av ordene som stadig ringer i meg “Gud er vårt livs vern”. Siden litt av nordlige Iwaki er innunder tremils sonen rundt atomkraftverkene er altså Iwaki blitt et “urent sted” for mange. Men her gleder vi oss i Herren og hverandre, har ingen rushtrafikk bedre luft enn vanlig faktisk, blir kjent med flere og flere, og menighetens folk gleder seg over å være til nytte og elsker hverandre mer og mer! Fru Kikuchi og mannen kom hjem i dag fra tilflukt i Tokyo. Det ble altfor kjedelig å sitte der og ha ingenting å gjøre. Så nå er hun og Pak kokketeam! Mange har jobbet nede i lageret med å åpne kasse og sortere varer. Når noen kommer må de skrive navnet sitt ned og hva de vil ha, hvor mange personer de har hjemme og så må de vente utenfor til det blir hentet. I går opplevde vi nemlig etterhvert at noen grådige tok innersvingen på oss. Men vi lærer etterhvert.