Det har blitt en tradisjon for mange av de voksne barnehjemsbarna, å komme hjem til jul. Det er rørende at deres oppvekst har vært så god her, at kontakten er sterk år etter år.

Å skulle reise hjem til jul skaper glede og forventning i så mange henseender, også for mange som ikke nødvendigvis har vokst opp i et såkalt vanlig hjem. Til denne siste gruppen hører barnehjemsbarna som har hatt hele sin oppvekst i og rundt barnehjemmet i Krishnunipalem.

Hvert år når julen nærmer seg så er mange tidligere barnehjemsbarn forventningsfulle og takknemlige, de skal nemlig hjem til jul. Det har utviklet seg en tradisjon at mange av dem som hadde barnehjemmet i Krishnunipalem og familien Halonen som sitt sikre holdepunkt i oppveksten, kommer «hjem» for å feire jul sammen med dagens beboere og Halonens.

Dette er tidligere beboere som har etablert sine egne hjem og startet sine nye liv, ofte etter lengre utdannelse og i sikre jobber, og som lever i vissheten om at det hjem de fikk vokse opp med i form av barnehjemmet i Krishnunipalem gav dem en mulighet ut av fattigdom og håpløshet. De lærte også Jesus å kjenne, og ikke minst det gir dem stor glede over å kunne komme «hjem til jul» og sammen med Halonen og dagens barnehjemsbarn feire Jesu fødsel.

At dette er en svært gledelig tradisjon er lett å skjønne. Familien Halonen får erfare at mennesker de har vokst opp med og som de har sterke følelser for, på denne måten viser at dette virkelig har betydd noe for dem. De som kommer fryder seg over å ta del i dette sammen med dagens beboere, og barna får treffe og høre fra dem som har «gått foran» og med all tydelighet viser at det er fremtid og håp og at livet med Jesus er best å leve også utenfor barnehjemmet.

La oss huske på våre indiske brødre og søstre nå i denne søte juletid og være i forbønn om at dette må være en tradisjon de kan fortsette med riktig lenge, vi som enten selv skal hjem til jul eller kanskje aller helst får våre hjem til jul. Guds fred og velsignet høytid.

Av Allan Neset