Sataya blir båret på en plaststol til stedet ved elva der dåpen skal finne sted.

Selv om Sataya (25) er liten og lett, føles hun tung å bære. Den lamme kvinnen sitter i en plaststol og blir båret over den myke sanden og ned til elva av pastor Joshua og sønnen hans. Sataya hjelper til ved å holde føttene sine fast under seg. Da hun var seks år fikk hun polio, og mistet følelsen i begge bena. Siden har hun vært lam.  

Det er en høytidelig stemning. Bak Sataya går kona til pastor Joshua, og flere kvinner fra menigheten i landsbyen Mamidipalli i Vizayanagaram. Sammen med Sataya er også mamma Subbayamma. Hun er enke, har ingen utdannelse og jobber som dagarbeider. Et slitsomt liv har tæret på den tynne kroppen, og de siste årene er hun blitt døv.

Pastor Juhani Halonen har døpt mange troende gjennom årene. Fredag 22. mai opplevde han noe spesielt. To landsbykvinner, mor og datter, ble kristne på grunn av matutdelingen i landsbyen deres. Da Juhani kom på besøk ville de at han skulle døpe dem. Pastor Juhani ber for Sataya og moren Subbayamma før de skal døpes.

Pastor Juhani Halonen tar i mot bekreftelsen fra både mor og datter på at de ønsker å bli døpt, før han ber for dem. Sataya holder godt fast i armlenene på plaststolen når hun blir båret ut i vannet. I den kristne organisasjonen Evangelistens Helping Hand (EHH) er det vanlig med full neddykkelse når man blir døpt. Pastor Joshua og sønnen hans holder fast på hver sin side av stolen, mens pastor Juhani ber for Sataya. Og så blir både stolen og den lille kvinnen senket under vann. 

Først er det mamma Subbayamma sin tur.

Så er det Sataya.

– Må Gud velsigne deres liv, ber kvinnene for mamma Subbayamma og Sataya.

På land står mamma Subbayamma og ser på. Hun er klissvåt etter at hun ble døpt like før. Når Sataya blir båret på land er det felles bønnestund sammen med alle kvinnene som er med i følget. 

Pastor Juhani føler seg beæret over at de spurte ham om å forestå dåpen. Sataya og moren visste at han skulle besøke landsbyen denne uken, og spurte gjennom sin lokale pastor om han ville døpe dem.

– Begge to ble nysgjerrige på kristendommen da den store matutdelingen vår startet. I samarbeid med EOM har vi startet å dele ut mat til fattige familier, og har nå delt ut mat til flere enn 15.000 familier. En av dem som fikk gratis mat til å begynne med var mamma Subbayamma og datteren Sataya, forteller Juhani. 

Det var noen uker etter at «lockdown» hadde startet. EHH hadde startet sin mataksjon, med støtte fra EOM i Norge. Da evangelistene som delte ut mat kom til Subbayamma og Sataya ble kvinnene svært overrasket. De sultet begge to, og visste ikke hvordan de skulle klare seg. Ingen av naboene brydde seg om dem. Og så kom det noen fremmede på døra med ris, grønnsaker og dagligvarer – helt gratis. Det var nesten for godt til å være sant. Kvinnene gråt av glede.   

Subbayamma pleide å be til hindusistiske guder. Nå ble hun nysgjerrig på å høre hvorfor noen fremmede kom og ga henne mat? Ikke en gang naboene som kjente henne, og visste hvor tøft hun og datteren hadde det, ga dem mat. Subbayamma ble nysgjerrig, og ville gjerne prate med pastorens kone da hun kom på besøk. Da fikk hun høre historien om Jesus og hvordan han elsket folket, og hvordan han ba de kristne være til hjelp for andre. 

Da Subbayamma og datteren fikk høre ordet om Jesus, at Han er den sanne Gud, og at han inspirerer mennesker til å hjelpe andre, ville de også bli kristne. 

– Det var fantastisk å se gleden deres over å bli frelst. De ble døpt om morgenen fredag 22. mai. Om kvelden gikk vi rundt i landsbyen igjen og delte ut ris, grønnsaker og dagligvarer til alle landsbyboerne, forteller Juhani Halonen.

– Folk er utrolig takknemlige! Jeg er så glad for at vi kan vise Jesu kjærlighet til alle på denne måten. 

– Mat til oss? Ingen pleier å gi oss noe, sa mamma Subbayamma første gang de fikk gratis mat levert på døra. Det var like etter at «lockdown» hadde startet. At noen var så snille, gjorde henne nysgjerrig på den kristne tro. Hva var det som fikk mennesker til å gjøre så gode ting for fremmede?