Et lite stykke inn på 2000-tallet var vi på mange måter ved et veiskille. Virksomheten i Japan ble stadig mindre, og her hjemme opplevde man at støttespillerne ble eldre og færre og dermed også reduksjoner i gaveinntektene.I dag har organisasjonen et mangfoldig arbeid i 4 land og opplever økende gaveinntekter. En som har vært med på denne utviklingen, er dagens leder, Roald Føreland.

Forleden besøkte jeg en dame som lurte på om ikke Roald Føreland hadde vært med å starte Evangelisk Orientmisjon! Det var han nok ikke, men han har på mange måter vært en viktig målbærer av den revitaliseringen vi har sett de senere årene. Her deler han noen tanker om utviklingen i de årene han har vært involvert.

Hva tenker du om tiden i Evangelisk Orientmisjon?
Etter ganske nøyaktig 15 år i Evangelisk Orientmisjon er det fantastisk å se hvordan vi har fått gå i Guds ferdiglagte gjerninger. Vi var på mange måter kommet til et punkt hvor det var viktig å ta noen grep, og da ble det med nye prosjekter en mulig vei videre. Det var godt å oppleve at det var åpenhet for dette i stab og styre. Det har også vært en stor opplevelse å bli kjent med de gamle misjonærveteranene fra tiden i Japan, og Anniken og Akira som fremdeles er i tjeneste. De har alle vært veldig oppmuntrende, og selv om de alle har bakgrunn fra Japan, har de gledet seg over prosjektene både i Kina, India og Nord-Korea.

Nye prosjekter betød vel også nye felt?
Ja, det kom et tidspunkt hvor det ble aktuelt å gå inn i andre prosjekter enn de som var knyttet til Japan og Kina. 2011 ble på mange måter et svært viktig år for oss. Styremedlem Øyvind Dovland kjente på et kall til å starte arbeid i Nord-Korea. Vi tok kontakt med organisasjonen Christian Friends of Korea som utfordret oss på å finansiere veksthus og vannforsyningsanlegg. Vi er kalt til å være verdens lys, og dersom vi skal tenne lys i verden, gav det mening å gjøre det på det definitivt mørkeste stedet. Vi ønsker også å følge Jesu ord om at «det dere har gjort mot en av mine minste, det har dere gjort mot meg».

I løpet av de siste 10 årene i Nord-Korea har vi finansiert mer enn 200 veksthus og levert flere hundre kilo grønnsaksfrø, som har produsert flere tusen tonn næringsrike grønnsaker. Arbeidet i India kom til gjennom et samarbeid med Evangelistens Misjonstjeneste. Etter hvert ble det til at vi overtok hele det administrative ansvaret for dette arbeidet. Dermed var vi involvert i mange betydelige prosjekter i dette folkerike landet. Arbeidet er mangfoldig med fokus på helse, yrkesopplæring, barnehjem, menighetsvirksomhet og spredning av Guds Ord på nye språk.

Roald besøker barnehjem i Kina.

Hva så med de «gamle» feltene, Kina og Japan?
Enkelte fryktet nok for at utvidelsen ville gå ut over arbeidet vi støttet i våre opprinnelige misjonsland, men dette ble ikke tilfelle. Vi har fremdeles sterkt fokus på Kina. Dessverre er det forhold internt i Kina som gjør at vi ikke kan være så aktive her som vi hadde ønsket, men både når det gjelder prosjekter og samarbeidspartnere, har vi økt virksomheten i Kina i denne perioden. I Japan var vi på begynnelsen av 2000-tallet inn i en omstilling ved at de menighetene vi hadde vært med å starte ble selvstendiggjorte, en for oss viktig utvikling og prosess. Året 2011 brakte med seg også en forandring i Japan.

Den store, katastrofale tsunamien skapte et behov for betydelig nødhjelp og medmenneskelig omsorg, et behov som våre misjonærer Anniken og Akira Mori umiddelbart responderte på. Arbeidet i Japan har nå et betydelig humanitært preg i tillegg til fortsatt fokus på å bygge menighet, og vi har opplevd fornyet og økt interesse også for dette feltet den senere tiden.

Økt arbeid har ført til stor stab, også her hjemme?
Nei, ved Guds nåde og svært gode frivillige medarbeidere har vi klart å holde alle former for utgifter knyttet til hjemmearbeidet på et svært lavt nivå. Vi har en samkjørt, effektiv og motivert stab som gjør en kjempejobb. Med et ønske om å fornye staben og engasjere den kommende generasjon, ansatte vi på høsten i fjor Marianne Elle som er i slutten av 20-årene, men vi er fremdeles bare 2,8 stillinger her hjemme i Norge. Vi leier et beskjedent kontor og har svært lave omkostninger knyttet til driften. Vi har et sterkt innslag av dugnads-ånd i vårt arbeid.

Noen har ved-produksjon som selges til inntekt for misjonen, noen syr og lager håndarbeid, enkelte kontorfunksjoner blir gjort på dugnad, vi har i over 10 år hatt regnskapsførere på dugnad, og vi har fritidsforkynnere og folk som reiser til Nord-Korea og jobber praktisk med vannprosjekter og veksthus. Det faller både lett og naturlig å gi Gud æren når vi ser hva vi får være med på. På de siste 15 årene har gaveinntektene gått fra rett under en million til fjorårets resultat på litt over 15 millioner. Alt dette er mulig på grunn av trofaste givere, forbedere og støttepartnere.Takket være dem kan vi nå ut til flere hundre tusen mennesker i Nord-Korea, India, Kina og Japan.

Hva med visjoner fremover?
Vedtektene våre tilsier at vi har som formål å nå de minst nådde i Asia med Evangeliet. Derfor engasjerer vi oss i M28 konferansen som har fokus på unådde folkegrupper. Vi er involvert i arbeidet med Guds Ord på stadig nye språk. Vi har arbeid blant minoritetsfolk både i Kina og India, som vi ønsker å trappe opp. Ellers er vi åpne for stadig nye land og prosjekter som Gud eventuelt leder oss inn i. Vi er en liten organisasjon, men Guds rike sammenliknes jo med et sennepsfrø.

Litt personlig til slutt. Du har jobbet og reist mye disse årene, hva tenker familien?
Jeg har både i årene i Åpne Dører og Evangelisk Orientmisjon hatt en svært god støttespiller i min kone, Anne Marit. All reisingen og den ubekvemme arbeidstiden hadde neppe vært mulig om ikke hun delte kallet. Det har også vært kjekt å oppleve at våre sønner Morten og Øyvind har vært med på misjonsreiser til Kina og India.