Tekst: Allan Neset

Arbeidet gav så store avlinger at man i tillegg til å dekke behov på eldresenter, barnehjem og sykehus, også kunne dele ut mat i fattige landsbyer til sterkt trengende mennesker. I dette nummer av bladet skal vi bli bedre kjent med den av brødrene Halonen som driver dette prosjektet fremover, Kishore, og Kishore vokste opp som en av 5 brødre i familien Halonen. Siden det var flere av de andre brødrene som gikk inn i tjenesten til Evangelistens Helping Hand, hadde han planer om å satse på en helt annen karriere. Noe han også en tid gjorde.

Kishore tok eksamen i Business management og spesialiserte seg i internasjonal markedsføring. Senere utvidet han med en master i økonomisk ledelse. Han jobbet deretter i firmaet Navayuga Engineering som leder for et av firmaets prestisjetunge prosjekter i Hyderabad. I Hyderabad traff han Sunita som skulle bli hans kone. Hun var også utdannet master i Business Administration og hadde spesialisert seg i markedsføring og menneskelige ressurser.

Sunita og Kishore Halonen.

Før de ble gift jobbet hun i det kjente datafirmaet Dell, med ansvar for kunder fra New Zealand. Etter giftemål med Kishore jobbet hun en periode for IBM som prosjektkoordinator for amerikanske kunder.Med denne bakgrunnen er det kanskje smått forunderlig at de endte opp i Krishunipalem og arbeidet til Evangelistens Helping Hand. Der var de først i mange år som ledere av eldresenteret og arbeidet med pleie og omsorg av gamle og syke, og senere i tillegg til dette som ledere av landbruksprosjektet. Hvorfor ble det slik?

Vi lar Kishore fortelle om grunnen til det:
«Dersom leserne lurer på hvorfor vi endte opp med dette, så er grunnen enkel og ganske så klar. Dersom Gud har utvalgt deg til et arbeid i Hans rike, kan det ikke nytte å forsøke å dra bort i fra Hans plan og vilje. Du vil uansett tilslutt ende opp med å gjøre det Han vil du skal gjøre. Det beste eksemplet på dette er beretningen om Jona. Slik Gud brakte Jona til Ninive, brakte han oss tilbake til Krishnunipalem. Om ikke med de samme virkemidlene. Da Sunita og jeg var i gode jobber i Hyderabad, forsøkte vi å få til utreise til enten Australia eller Canada. Da det ikke ble noe av, ønsket vi å slå oss til i Hyderabad og leve et godt, sekularisert liv med gode inntekter.

Kishore på befaring.

Men Guds plan for oss var annerledes. Han hadde utvalgt oss til å tjene eldre mennesker som var i et desperat behov av kjærlighet og omsorg. Og nå senere har han også brakt oss inn i et fantastisk «plant et tre»-prosjekt og gitt oss muligheten til å tjene Ham gjennom dyrking og utdeling av helseriktig organisk mat til fattige mennesker i nød.»

Dette nye landbruksarbeidet har vært en driftsmessig suksess helt fra starten av. Avlingene har vært betydelige, og med tanke på at Sunita og Kishore ikke har bakgrunn i denne type arbeid, men har lært underveis, er det helt enestående å se hva de får til. De har nå rundt 13 dekar med jordbruksområde hvor det dyrkes 6 forskjellige grønnsakssorter. Dette gir som tidligere nevnt mat til egne institusjoner og også til trengende nå i pandemitider.

Kishore kan fornøyd konstatere at alt ser bra ut.

I 2021 høstet de 18 tonn grønnsaker og 25 tonn ris. Målet er at man på sikt også skal kunne selge noe av overskuddet, og gjennom det bli et selvbærende prosjekt. Dette prosjektet vokser stadig, og nå planlegges det å kjøpe en traktor til hjelp i arbeidet. Man har tidligere kjøpt inn en liten lastebil til hjelp i matdistribusjonen, og til frakting av utstyr. Det vil antagelig i fremtiden bli behov for ytterligere landbruksmaskiner dersom dette utvikler seg i samme tempo. På deler av den innleide jorden er det anlagt en fiskedam hvor Kishore har satt ut fiskeyngel, som nå har vokst seg store og begynner å bli klare som mat. Når de er tatt opp vil han sette ut nye.

Her skal det snart bli næringsrik mat.

Han har også et ønske om dyrehold, i første omgang geiter og bøfler. Dette vil gi en trygghet for at de har melk og kjøtt dersom de opplever år med dårlig avling på grunn av uvær eller annet uforutsett. I forlengelsen av dette arbeidet har Sunita startet med opplæring av barn og unge i dyrking av mat til eget behov. Dette er det stort behov for, og over 130 har til nå deltatt på dette. Det er fantastisk å oppleve hva Sunita og Kishore har fått til både med å skape stor trygghet og trivsel på eldrehjemmet, og nå også gjennom en strålende drift av landbruksarbeidet. De kunne utvilsomt ha levd et mer behagelig liv rent materielt om de hadde valgt å forbli i godt betalte stillinger i storbyen, men Gud ville det annerledes.

Nå er de der de opplever de skal være, og stortrives med sine oppgaver selv om det innebærer hardt arbeid til tider. Og mange er de menneskene som har blitt velsignet og hjulpet gjennom tjenesten til disse to strålende menneskene, det være seg med mat eller omsorg og trøst på senteret. På spørsmål til slutt om de har noen hobby eller fritidsinteresser, deler de følgende: Kishore: Jeg er en ivrig musikkelsker. Har forsøkt meg litt på forskjellige instrumenter som piano, gitar og munnspill. Liker også godt å reise og besøke nye steder. Sunita: Liker å bruke tid i naturen. Trives også med å holde høner i hjemmet. Og så liker jeg å lære barn å bli glad i naturen og oppmuntre dem til å delta i aktiviteter med tanke på natur- og miljøvern.

Vi er svært takknemlige for innsatsen til Sunita og Kishore og takker Gud for at vi får være med i dette viktige og velsignede arbeidet.

Lokal medarbeider med favnen full.