I flere år har jeg deltatt på årsmøte til vår søsterorganisasjon i Sverige – Evangeliska Östasienmissionen. De har sendt misjonærer og støttet prosjekter i Mongolia, og for noen år siden hadde de besøk av tre unge ektepar fra Mongolia. De fortalte om stor menighetsvekst og stort misjonsengasjement.

Mongolias flagg.

Med andre ord en helt ny kristen vekkelse som også hadde sterke elementer av misjon i seg. Alle kristne i Mongolia er første generasjons kristne, og de har et stort engasjement for å dele troen med andre – både i Mongolia og til andre land i Asia. Orientmisjonens visjon er, som kjent, å nå de minst nådde i Asia med evangeliet.

Kan dette bli et fremtidig engasjement for oss?
De siste to årene har det vært helt stengt i Nord-Korea på grunn av covid-19. Kina har også vært vanskelig å drive virksomhet i, om dog ikke helt umulig. Vi, i både styre og stab, har vært på utkikk etter nye mulige prosjekter. I den forbindelse reiste jeg til Mongolia i mai og fikk være med på en helt unik misjonsopplevelse, som jeg gir noen glimt fra i dette bladet.

I første omgang vil vi støtte Mongolia Mission Center, som gir opplæring og sender ut menighetsplantere og misjonærer. Mongolere er stort sett velkommen i nesten alle land, de trenger ikke en gang visum til Nord-Korea. I de neste par årene vil vi ha et pilotprosjekt og utrede om vi skal satse mer permanent på å støtte kristne i Mongolia – både til å nå ut til sitt eget land og andre som ikke har hørt evangeliet.

Elleve av de fjorten første kristne døpt i 1993.

Jeg besøkte en menighet i byen Erdenet, Mongolias nest største by. Her startet det med at de svenske misjonærene Maria og Magnus Alphonce bosatte seag i 1993.

De delte evangeliet og underviste i engelsk. De første som kom til tro var en gruppe med 14 tenåringsjenter. De var fulle av pågangsmot og iver og i løpet av det første året hadde de døpt 121 mennesker.

Denne menigheten har vokst ytterligere i årenes løp og sendt ut både menighetsplantere og misjonærer. Noe som har ført til 45 menigheter i Mongolia og en mengde misjonsvirksomhet i mange forskjellige land. Det er inspirerende å se hva som skjer når evangeliet får en så stor fremgang i løpet av kort tid. Jeg hadde privilegiet å være i Mongolia sammen med Magnus Alphonce som, sammen med sin kone, bodde i Erdenet i 10 år.

Skjønn, liten mongolsk gutt.

De var utsendt som misjonærer fra Evangeliska Östasienmissionen, som kan betraktes som en søsterorganisasjon til EOM. De hadde misjonærer i både Kina og Mongolia helt tilbake på 1880-tallet og frem til 1950.

Roald sammen med pastorpar Oko og Sara, Magnus Lindeman (Ljus i Öster), Bella (tolk) og Magnus Alphonce.

Hva skyldes denne eksplosive menighetsveksten?
Det er nok mange svar på det. Maria og Magnus har skrevet en hel bok om dette, som heter “Til jordens ytterste grense”. Det handler om at evangeliet blir sådd og faller i god jord. Det handler om at de nye kristne får lov å få sin egen identitet. Magnus oppmuntret alltid de nye kristne til å finne sin egen stil og skrive sine egne lovsanger, og ikke bare adoptere vestlig møteform og musikk. Det handler om at mennesker får noe å tro på etter nesten 70 år med kommunisme. Men først og fremst handler det om Gud som griper inn i historiens gang og åpenbarer seg for mennesker.

Nergui er leder for misjonsskolen Mongolia Mission Center. Her sammen med mannen Ombo og datteren Narkai. Du kan lese mer om denne skolen i neste nummer av bladet.

Vi fikk høre veldig mange sterke vitnesbyrd om mennesker som har fått et nytt liv i møte med Jesus og det kristne fellesskapet. Maria og Magnus forteller også selvkritisk om feiltrinn som er begått, men at en nådefull Gud tenner lys i mørke på tross av vår tilkortkommenhet. En av pastorene jeg møtte hadde en bråkete fortid. Pastor Nara var toppidrettsutøver i ungdommen, men da idrettskarrieren tok slutt fant han ikke mening i tilværelsen, og begav seg inn på en kriminell løpebane og havnet i fengsel. Fengslene i Mongolia på 1990-tallet var brutale institusjoner og han kom til seg selv.

Pastor Nara.

Samvittigheten våknet til liv, og han skrev en sang til sin mor om hvordan han følte han hadde ødelagt både sitt eget, hennes og mange andres liv. Denne sangen skulle senere bli en veldig kjent sang i Mongolia. Moren var heller ikke noe A4-menneske. Hun var sjaman og hadde kontakt med okkulte krefter. Hun hadde imidlertid gitt opp sønnen, men en dag hadde hun funnet et Lukas-evangelium og leste om Jesus.

Midt i sin okkulte virkelighet skjønte hun at denne boken handlet om et helt unikt menneske – Jesus. Moren gav boken til sønnen i fengselet og sa: Om noen kan hjelpe deg så må det være mannen som denne boken handler om. Nara leste boken og ble en kristen i fengselet. Han kom ut, og startet et nytt liv. Giftet seg, fikk fem barn og er nå pastor for en menighet med 400 medlemmer.

Menigheten Jesus Assembly Church i Erdenet.

Det er jo nesten et litt komisk paradoks at en sjaman gir sønnen sin et Lukasevangelie. I dag er også moren kristen. Da pastor Nara delte sitt vitnesbyrd med oss satt det mange andre venner og hørte på. Alle hadde jo hørt sangen “Til mor”, men ingen visste at det var nettopp han som hadde skrevet den. Vi fant sangen på Youtube.

Først sunget ved en kjent mongolsk gruppe, så at han sang den selv. Det var veldig rørende.

1) Hvis du går på Youtube og søker på sangen “Nomin Talst - Namriin Hongor Salhi”, får du sangen opp.
2) Noe av historien til Maria og Magnus Alphonce kan også høres på podcast. Gå til “missionspodden.podbin.com”, og søk på “Maria og Magnus”.

Fakta om Mongolia

Innbyggere: 3.3 mill.
Hovedstad: Ulaanbaatar
Størrelse: 1.564.000 km2
Religion: 50% buddhister
38% ikke-religiøse
2% kristne
En del sjamanisme
Kommunistisk frem til 1989
Demokratisk republikk
Religionsfrihet