Menighetsvekst og kirkeplanting i Nepal
Tekst: Oddmund Køhn
– Jeg gikk på bibelskole hos CDF i 1981, og etter fullført bibelskole begynte jeg å tjene Gud i Nepal. Jeg hadde ingen kirke og hadde ingen lønn, og i begynnelsen gikk jeg fra hus til hus og fortalte mennesker om Jesus, forteller Jimi Rai.
OPPVEKST I INDIA
Vi møter pastoren fra Nepal og hans kone på den årlige misjonskonferansen til CDF i Kolkata. Den vakre eiendommen til Christ’s Disciples Fellowship ligger et par steinkast fra den internasjonale flyplassen, og med bakgrunnsstøy fra fly som lander og tar av, får vi lytte til den forunderlige og svært sterke historien om Guds tydelige inngripen i en manns liv. Men vi må begynne med begynnelsen. – Jeg ble født i 1952 av nepalesiske foreldre som bodde i Nagaland i India. Min far hadde gjort tjeneste i den britiske hæren i India under andre verdenskrig, men etter krigen ble han alkoholiker og ble samtidig avhengig av sterke medisiner.
Jeg gjorde som min far og drakk mye, og var en svært dårlig gutt med mange dårlige vaner. Jimi Rai og familien hans er daliter og aller nederst på den sosiale rangstigen i Nepal. De var animister, og ikke hinduer, og Jimi Rai var oppvokst med og lært opp til å tilbe mange ulike guder. Men i 1973 skjedde en rekke hendelser som skulle endre livet hans radikalt. Jimi Rai forteller: – Jeg ble svært syk. Jeg hadde høy feber, og selv om jeg nesten ikke spiste, ble jeg stadig tykkere. Jeg mistet også håret. Uten tilgang til helsehjelp i lokalsamfunnet, og med stadig svakere helse, gikk jeg i to dager for å komme til et sykehus. Der kunne de heller ikke hjelpe meg. «Nyrene dine har sviktet, og du må øyeblikkelig til et større sykehus», ble jeg fortalt. Det hadde jeg ikke penger til, og gikk skuffet hjem igjen.

GUD KOM MED HELIKOPTER
Under intervjuet sitter vi på benker under noen store trær i den jungel-liknende hagen eller parken. Den stillferdige og litt beskjedne pastoren snakker med rolig stemme og uten store fakter. Kona sitter taust ved siden av og lytter; innimellom med bekreftende nikk eller smil. Pastoren fortsetter: – Den påfølgende natta lå jeg og tenkte på hvem som kunne hjelpe meg. Fantes det kanskje andre guder som kunne hjelpe? Klokken to på natta fikk jeg en visjon eller en drøm. Jeg så et helikopter høyt oppe i lufta. Det kom nærmere, og jeg så at det var blendende hvitt. Inne i helikopteret kunne jeg se tre helt hvitkledde og skinnende personer. Plutselig ble en bok kastet ned fra helikopteret. Jeg tok imot boka, og på framsiden stod det på nepali: Den hellige Bibel.
Jeg ropte opp mot helikopteret: «Hvem er du?» Svaret kom med det samme: «Jeg er Guds sønn. Når du leser denne boka, vil du vite hvem jeg er.» Helikopteret forsvant, og jeg våknet. Jeg kjente ikke til noen gudesønner, og kristendom og Bibel var helt ukjent for meg. Det underlige var at feberen begynte å forsvinne, og etter et døgn var den helt borte. Etter en måned var alle symptomer borte, og håret kom tilbake, og jeg hadde fått matlysten tilbake. Jimi Rai kunne ikke glemme personene fra drømmen, og han fortsatte å undre seg over boka han hadde sett. Dette var helt ukjente ting for ham, og det skulle gå mer enn ett år før brikkene skulle falle på plass. – Ett år senere møtte jeg tilfeldigvis en person på gata. Jeg kjente ikke personen fra før, men han bar på en bok, og jeg så at det på framsiden stod Den hellige Bibel. Jeg ble kjempeglad over det jeg så, og spurte om jeg kunne få kjøpe boka hans. «Dette er en vanlig Bibel», fortalte mannen, «du kan kjøpe den i en hvilken som helst bokhandel.» Og det gjorde jeg.
OPPLÆRING HOS CHRIST’S DISCIPLES FELLOWSHIP
Jimi Rai leste i Bibelen dag og natt og slukte alt han leste. Det var mye han ikke forstod, men han fortsatte å lese. – Da jeg kom til Det nye testamentet, skjønte jeg at det gikk an å ha fellesskap med Gud, og jeg begynte å ane hvem Jesus er. Helt alene og bare sammen med Bibelen min, sa jeg ja til Jesus. Ikke lenge etter møtte jeg en kristen som kunne forklare meg mer og som tok meg med til en kirke, forteller han. I tiden som fulgte ble han kjent med flere kristne og ble med i en menighet. Han fortsatte å lese i Bibelen, og han ble døpt i 1976.
En natt han lå ute og så opp mot himmelen og stjernene og undret seg over det nye livet han nå levde, opplevde han at Gud talte til han. – Jeg kjente på et kall til å følge etter Jesus, og det var som om han så: «Du skal gjøre mitt navn kjent blant dem som ikke kjenner meg». Men jeg var ikke klar til dette og måtte ha mer opplæring. En pastor gav meg gode råd og ba meg dra til Calcutta og til bibelskolen til CDF. «Der får du god trening», sa han.
INN OG UT AV FENGSLER
Etter fullført bibelskole dro Jimi Rai i 1981 til Nepal for å tjene Gud og gjøre hans navn kjent. Han hadde ingen kirke og hadde ingen lønn, men gikk fra hus til hus og fortalte nepalere om Jesus. Han var på denne tiden blitt gift, og det unge ekteparet måtte av og til ta tilfeldige jobber for å ha noe å leve av, men det var først og fremst evangelist han var. Jimi Rai forteller: – Jeg startet opp i sentrum av hovedstaden Kathmandu, ikke langt fra politistasjonen. Jeg delte ut traktater og hefter og fortalte om Jesus, og etter kort tid ble jeg pågrepet av politiet. Jeg ble fratatt alt materiellet mitt og satt ni dager i fengsel.
Under forhøret ble jeg spurt om statsborgerskapet mitt. Jeg fortalte som sant var at begge foreldrene mine var fra Nepal, men at jeg hadde oppveksten min i India. Jeg la imidlertid til at jeg hadde statsborgerskapet mitt i himmelen og at jeg var Guds barn. Han ble fengslet utallige ganger og ble stadig truet til å ikke forkynne kristen tro, men han flyttet bare til nye steder og fortsatte å evangelisere. Han endte til slutt opp i et område av Øst-Nepal, der familien bor den dag i dag. Etter mye bønn, faste og forkynnelse ble de to første nepalesere kristne i 1985. – Flere tok nå imot Jesus, og snart var mer enn 20 familier lagt til det som nå var blitt en menighet. Flere av oss fikk kortere fengselsopphold, og politiet truet med lengre straffer, men Gud var med oss og arbeidet vokste. Vi hjalp fattige familier, og vi ba for syke mennesker som ble friske.

GUD HAR KONTROLL
Ved ett tilfelle ble Jimi Rai i fengselet kjent med en psykisk syk mann. Da de begge ble løslatt opprettholdt de kontakten. – Han ble bare sykere, og han fikk raserianfall der opptil seks voksne menn måtte til for å holde ham fast og passe på ham. I tre dager hørte han på de kristne sangene våre og lyttet til evangeliet om Jesus. Han tok deretter imot Jesus og ble kristen, og han ble helbredet og helt forvandlet. Mange av dem som stod nær ham ble også kristne, og vi startet opp en ny menighet. Mannen viste seg å være svært rik. Han eide flere eiendommer, og menigheten fikk tomt og hjelp til å bygge kirke og en skolebygning.
Senere ga han bort mer land til nye kirkebygg. Men Nepal er et vanskelig og krevende land å være misjonerende kirke i. Det er et økende hindunasjonalistisk press i landet, og det er ulovlig å konvertere mennesker til en annen tro enn hinduismen. Men mange kristne i Nepal er villige til å risikere rettsforfølgelse for å spre evangeliet om Jesus. En av dem er Jimi Rai. – Det tar tid å bygge menigheter i dette landet, men i dag har vi 18 menigheter i vårt CDF-nettverk. Av disse menighetene har 13 av dem sine egne kirkebygg. De andre er mindre huskirker, men de vokser. Gud har kontrollen, og vi har tillit til ham. Når det er problemer og vanskeligheter rundt oss, velger vi å stole på Jesus, sier Jimi Rai.