Mongolia

Roald Føreland sammen med pastorpar Oko og Sara, Magnus Lindeman (Ljus i Öster), Bella (tolk) og Magnus Alphonce.

I 2023 utvider vi misjonsarbeidet til også å gjelde Mongolia. Vi ønsker å satse mer permanent på å støtte kristne i Mongolia – både til å nå ut til sitt eget land og andre som ikke har hørt evangeliet. I første omgang vil vi støtte Mongolia Mission Center (MMC), som gir opplæring og sender ut menighetsplantere og misjonærer. Mongolere er stort sett velkommen i nesten alle land. Mongolia Mission Center startet sin virksomhet i 1998. Hensikten er å sende ut menighetsplantere og misjonærer både til Mongolia og andre land i Asia.De har som mål å sende ut misjonærer til alle land Djengis Kahn erobret.

Global Mission Center.

Det er interessant å se at den store vekkelsen som har pågått i Mongolia de siste 30 år har tent en voldsom iver for misjon. Vi ser at det er en helt klar sammenheng mellom vekkelse og misjon. Foreløpig har de sendt flere titalls misjonærer i hovedsak i Sentral-Asia, men også utenfor.MMC er knyttet til den internasjonale misjonsorganisasjonen Youth With A Mission som også har tre andre baser i Mongolia. Men de har også et tett samarbeid med menighetene i Mongolia, som formelt sender ut misjonærene.

Stor fremgang for evangeliet i Mongolia

I 1989 var det 4 kristne i Mongolia i følge misjonsstatistikk-boken “Operation World”. I dag er det mer enn 70.000 medlemmer i ca. 650 menigheter. Dette er en helt unik kirkevekst i nyere tid.Jeg besøkte en menighet i byen Erdenet, Mongolias nest største by. Her startet det med at de svenske misjonærene Maria og Magnus Alphonce bosatte seg i 1993. De delte evangeliet og underviste i engelsk. De første som kom til tro var en gruppe med 14 tenåringsjenter. De var fulle av pågangsmot og iver og i løpet av det første året hadde de døpt 121 mennesker. Denne menigheten har vokst ytterligere i årenes løp og sendt ut både menighetsplantere og misjonærer. Noe som har ført til 45 menigheter i Mongolia og en mengde misjonsvirksomhet i mange forskjellige land. Det er inspirerende å se hva som skjer når evangeliet får en så stor fremgang i løpet av kort tid.

Elleve av de fjorten første kristne døpt i 1993.

Daglig leder, Roald Føreland, hadde privilegiet å være i Mongolia sammen med Magnus Alphonce som, sammen med sin kone, bodde i Erdenet i 10 år. De var utsendt som misjonærer fra Evangeliska Östasienmissionen, som kan betraktes som en søsterorganisasjon til EOM. De hadde misjonærer i både Kina og Mongolia helt tilbake på 1880-tallet og frem til 1950. Hva skyldes denne eksplosive menighetsveksten? Det er nok mange svar på det. Maria og Magnus har skrevet en hel bok om dette, som heter “Til jordens ytterste grense”. Det handler om at evangeliet blir sådd og faller i god jord. Det handler om at de nye kristne får lov å få sin egen identitet. Magnus oppmuntret alltid de nye kristne til å finne sin egen stil og skrive sine egne lovsanger, og ikke bare adoptere vestlig møteform og musikk. Det handler om at mennesker får noe å tro på etter nesten 70 år med kommunisme. Men først og fremst handler det om Gud som griper inn i historiens gang og åpenbarer seg for mennesker. Vi fikk høre veldig mange sterke vitnesbyrd om mennesker som har fått et nytt liv i møte med Jesus og det kristnefellesskapet.

Maria og Magnus forteller også selvkritisk om feiltrinn som er begått, men at en nådefull Gud tenner lys i mørke på tross av vår tilkortkommenhet. En av pastorene hadde en bråkete fortid. Pastor Nara var toppidrettsutøver i ungdommen, men da idrettskarrieren tok slutt fant han ikke mening i tilværelsen, og begav seg inn på en kriminell løpebane og havnet i fengsel. Fengslene i Mongolia på 1990-tallet var brutale institusjoner og han kom til seg selv. Samvittigheten våknet til liv, og han skrev en sang til sin mor om hvordan han følte han hadde ødelagt både sitt eget, hennes og mange andres liv. Denne sangen skulle senere bli en veldig kjent sang i Mongolia.

Pastor Nara.

Moren var heller ikke noe A4-menneske. Hun var sjaman og hadde kontakt med okkulte krefter. Hun hadde imidlertid gitt opp sønnen, men en dag hadde hun funnet et Lukas-evangelium og leste om Jesus. Midt i sin okkulte virkelighet skjønte hun at denne boken handlet om et helt unikt menneske – Jesus. Moren gav boken til sønnen i fengselet og sa: Om noen kan hjelpe deg så må det være mannen som denne boken handler om. Nara leste boken og ble en kristen i fengselet. Han kom ut, og startet et nytt liv. Giftet seg, fikk fem barn og er nå pastor for en menighet med 400 medlemmer. Det er jo nesten et litt komisk paradoks at en sjaman gir sønnen sin et Lukasevangelie. I dag er også moren kristen. Da pastor Nara delte sitt vitnesbyrd med oss satt det mange andre venner og hørte på. Alle hadde jo hørt sangen “Til mor”, men ingen visste at det var nettopp han som hadde skrevet den. Vi fant sangen på Youtube. Først sunget ved en kjent mongolsk gruppe, så at han sang den selv. Det var veldig rørende.

1) Hvis du går på Youtube og søker på sangen “Nomin Talst - Namriin Hongor Salhi”, får du sangen opp.
2) Noe av historien til Maria og Magnus Alphonce kan også høres på podcast. Gå til “missionspodden.podbin.com”, og søk på “Maria og Magnus”.