Tekst: Anniken Mori

Den ble skrevet til dels under sterkt press fra andre oppgaver, og i situasjoner der det var vanskelig å konsentrere seg om skriving. Men følte det likevel viktig å sette strek og få den ferdig i 2021, 70 år etter EOM startet arbeid her på denne Stillehavskysten, og 10 år etter “Katastrofen”.  Takk at så mange av dere tydeligvis har lest produktet uten å klage på feil og mangler, og fått mere nød for dette landet og vårt arbeid! Oppmuntrende har det unektelig vært at venner fra barndom og ungdom har kastet seg over mine skriverier og funnet dem så spennende at de leste alt “i en jafs”. Slektninger har uttrykt at de har “kost seg med boken”.

Til deg som enda ikke har lest den og er redd for alt innholdet og “et mylder av mennesker rundt oss”, vil jeg minne om at den har 6 hoveddeler og 39 kapitler som er delt inn i underoverskrifter... så kan du fritt velge å hoppe over “det som blir for mye”. Ellers er det fint om du som leser, vil tenke på at jeg skriver om en del personer for å oppmuntre dem. Jeg ville egentlig ha skrevet om enda flere! Misjonærlivet dreier seg hele tiden om mennesker, vårt hjerte går stadig ut til nye, og forbønnen for dem kan stadig strømme til Ham som har oversikten og favner alle.

Paul Mondo
Nå vil jeg gjerne be om spesiell forbønn for vår eldste sønn Paul Mondo (til venstre på bildet). Han har en krevende stilling i et britisk firma i Tokyo, og har samtidig delt pastortjeneste med sin venn fra videregående i 6 år. Denne har også hatt en viktig lederstilling i et firma. Dertil er han gift og har to små barn. Til jul nå måtte denne medarbeideren melde pass av hensyn til sin familie, og går nå inn i en annen menighet som “vanlig troende”.

Dermed sitter Paul Mondo igjen med lederansvaret for menigheten. Han har innviet seg til Guds tjeneste på nytt, og opplever å få lede folk til troen på Jesus. Samtidig fortsetter han i den krevende jobben som er lærerik og lar ham få møte mange mennesker. Neste uke er han også blitt bedt om å holde foredrag på et universitet. Be at Gud stadig må gi ham styrke til å makte alle oppgavene og møtene, og fortsatt være et frimodig vitne for Jesus.

Akira og Anniken
Akira er stadig på farten og til velsignelse her og der! Jeg for min del sitter med mange japanske nyttårskort som bør sendes før den 15.! Men det har gått tregt med skrivingen denne gangen, fikk litt illebefinnende for tre dager siden som minnet om høyt blodtrykk.Måtte bare senke farten og gå rolige turer, så ble jeg bra igjen. Utstilling av akvareller 8.-12. februar står for døren. Håper på rolige maledager et par uker!

Hanna og TV-intervjuer i kafeen
Hanna holder seg frisk og har stadig dype samtaler med folk i kafeen. I går ringte hun og sa det var tre fra “Tokyo TV” som ville intervjue utlendinger om hvorfor de var kommet til Japan. Da var akkurat en misjonær-familie fra Korea ankommet for å hvile i vårt bygg en måned. Fantastiske sportsfolk med medaljer å vise til, og som når mange unge i Japan gjennom sine sportsarrangementer. “Kim” var mer enn villig til å bli intervjuet.

Jeg dro til kafeen jeg også, og det ble en fin anledning til å si mye om Jesus! Så får vi se hva som blir sendt. Hanna merket Guds nærvær og at Han virket på de tre. David og Mitsuki venter nr. 2 til våren, termin er Stines to-årsdag, 9. april. Stine elsker å fange opp nye ord, snakker både på engelsk og japansk... og litt norsk. Takk at dere ber for oss og Japan. I det siste har det vært 40 jordskjelv over 3 i styrke. TV-en underviser om alt man bør ha av proviant og utstyr innfor en ny katastrofe...

Masse hilsen fra Moriene med Salme 46

Gospelnight i forbindelse med nyttårsfeiringen i Tairakirken.