På reise i Sør-Korea
22. September 2022
Jeg har nettopp vært på en reise i Sør-Korea, og hatt samtaler med noen av de vi samarbeider med i Nord-Korea. Det ble også tid til å bli bedre kjent med menigheter og kristne i sør, og ikke minst situasjonen for mange nordkoreanske flyktninger som lever her.
Tekst: Rolf Martin Næss
Jeg reiste fra Busan i retning Changwon til basen til noen misjonærer, og der fikk jeg tildelt en leilighet som de bruker som gjestehus. Her traff jeg min kontaktperson og også en amerikaner og en meksikaner som tidligere har jobbet i Nord-Korea, og som nå jobber med flyktninger i sør.
Sør-Korea er et land med mye korrupsjon og kamerat-kultur, hvor forbindelser og kontakter styrer mye. Folk flest bryr seg ikke så mye om nordkoreanske flyktninger. Det er vanskelig for flyktningene å innpasse seg. Ca. 30.000 flyktninger lever i Sør-Korea, 80% er kvinner. Jeg fikk høre ulike statistikker som sier at et stort flertall (opptil 90 %) har store problemer med livet i sør.
Flyktningene blir ofte ensomme, og sørkoreanere oppleves av mange som kalde. Det er vanskelig å komme inn i arbeidslivet, og de blir ofte utnyttet og diskriminert. Flere kvinner blir misbrukt i prostitusjon, skolebarn opplever avvisning og mobbing. Det er trist at flere nordkoreanere føler seg utsatt for mistenksomhet og som annenrangs borgere.
Om kvelden hadde vi møte i kirken, der presenterte jeg EOM for staben i misjonærkorpset samt den andre lokale pastoren som de samarbeider med. Jeg holdt så en liten preken. Denne gruppen samles hver fredag, og de ber mye for Nord-Korea. Vi kan be om frelse for nordkoreanske lederskap og Kim dynastiet. Be om at Gud kan vise seg for dem, og at de kan vende om.
Sammen med mine kontakter dro jeg til Geoje, hvor vi besøkte Geoje Fangeleir. Her var det opptil 170.000 nordkoreanske fanger under Koreakrigen. De hadde også et museum med krigsmateriell, utstillinger og mye informasjon fra Koreakrigen (1950-53). Jeg var heldig som var på besøk her nå, for det var en egen avdeling med fokus på Norges innsats under krigen. Denne dagen lærte meg mye om Koreakrigen.
Denne dagen hadde jeg også en samtale med en som hadde jobbet for en av våre samarbeidspartnere i Nord-Korea i årene fra 2011-2019. Han var ansvarlig for soyabønner, soyamelk og en gjødselfabrikk.
Han var nå blitt kontaktet av nordkoreanske myndigheter i Kwango som vil at han skal starte opp førskole for barn. Denne skolen er forespeilet 10 lærere og ca. 70 barn i alderen 2-5 år. Det er utrolig at myndighetene tar kontakt med kristne for å be dem starte opp arbeid i Nord-Korea.
Videre besøkte jeg Jangdaehyun School, den første alternative skolen for nordkoreanske tenåringer, startet i 2014. Skolen ligger i Busan, et område med mange nordkoreanske flyktninger. Dette er en skole for barn og ungdom som enten selv har flyktet fra Nord-Korea, eller er barn av noen som har flyktet og for eksempel blitt født i Kina. Det er også noen som har blitt født her etter at moren har kommet hit til Sør-Korea.
Noen av misjonærene jobber frivillig med undervisning for ungdom på denne skolen. Jeg ble veldig overrasket av besøket på denne skolen. Ungdommene virket så tillitsfulle, glade og fulle av liv. Vi hadde med oss griller og grillmat, og sammen med ungdommene lagde vi mat og spiste sammen med dem. De var veldig lette å prate med, og vi hadde en fantastisk kveld sammen.
De sang og spilte kristne sanger sammen med oss, og min kontakt forkynte for dem. Jeg fortalte om EOM sitt arbeid i Nord-Korea, og at vi i Norge bryr oss om dem og har flere støttespillere som har et hjerte for Nord-Korea.
Denne organisasjonen som vi samarbeider med har ingen base i Kina lenger, men har nå tilhold i Vladivostok, Russland. Det er for tiden en medarbeider som passer på fasilitetene alene der oppe. I Nord-Korea er det to personer som fortsatt produserer soyamelk. Produksjonen av soyaboller stanset våren 2021 på grunn av mangel på enkelte råvarer. Soyabønner kjøper de i Nord-Korea, men de har hatt en formidabel prisøkning.
Sukkerinnholdet ble først redusert fra 8% til 5%, videre til 2% . Dette fordi det er vanskelig å få tak i, og de må rasjonere ut det de har på lager. Når det gjelder infrastruktur så er det ingen veiforbindelse mellom Russland og Nord-Korea. Man er helt avhengig av tog som går 6-7 ganger i måneden. Tidligere fikk de levert råvarer i en togvogn ca. hver fjerde måned. Denne tar ca. 67,5 tonn.
Under normale omstendigheter vil denne samarbeidsorganisasjonen vår ha en bemanning på 3 familier i Russland, 2 familier i Nord-Korea, samt 123 nordkoreanske medarbeidere inne i landet. De vil drifte 4 bakerier, 4 fabrikker som produserer soyamelk og brød, og en gjødselfabrikk. Be for arbeidet og om at det snart blir mulig å dra inn med hjelp igjen.
