Hanna har ansvaret for driften av Cross Cafe, kaffebaren på gatenivå i Global Mission Center i Taira, og har de siste ti årene stått bak kaffemaskinen i kafeen. Foreldrene, Anniken og Akira Mori, har vært viktige modeller for hvordan hun selv vil tjene Gud. – Foreldrene mine levde ut troen på en tydelig måte, og det har gjort det lettere for meg å ta Bibelen på alvor og følge Jesus, forteller hun.
 
ENGLEBESKYTTELSE
Det har vært naturlig for både Hanna og de to brødrene hennes å tro på Gud og leve et liv i etterfølgelse. Men selv om Gud og troen på ham ble spesiell, tydelig og bevisst i trettenårsalderen, det året hun ble døpt, var det som fireåring hun fikk sin første opplevelse av Guds inngripen i livet. – Det skjedde da familien var i en lekepark i Japan, og jeg hadde klatret høyt til topps i et slags klatrestativ. Jeg stod og vinket til foreldrene mine da jeg plutselig mistet balansen og falt ned med hodet først.

Det var langt ned, men da jeg landet satt jeg på helt vanlig måte, uten en skramme og uten at det gjorde vondt. Men det så visst alvorlig ut, og jeg ble for sikkerhets skyld sendt på sykehus. Opplevelsen har i alle år stått for meg som Guds beskyttelse og at en engel må ha snudd meg i luften. Det ble mitt aller første vitnesbyrd, forteller Hanna Mori.

Hanna har gjort kaffe-maskinen klar for besøkende.

FLERKULTURELL
Både jeg og søsknene mine forstår og har i oss både japansk, norsk og amerikansk kultur, sier hun, men hun legger til: – Det er ikke alltid at andre, for eksempel japanere, forstår oss, men jeg velger heller å forstå framfor å bli forstått. Når alt kommer til alt er mitt statsborgerskap først og fremst i himmelen, sier hun.

UNGDOM I OPPDRAG
Hanna har bodd hele sitt liv i Japan, og hun har både japansk og norsk statsborgerskap. Men for at hun permanent skulle beholde sitt norske statsborgerskap, måtte hun bo to etterfølgende år i Norge. Det valgte hun å gjøre etter videregående skole. – Men jeg måtte velge hva jeg skulle gjøre disse to årene. Familien min har hatt en mangeårig relasjon til bevegelsen Youth With A Mission (YWAM), eller Ungdom i Oppdrag (UIO), som den heter på norsk.

Vi hadde under oppveksten min hatt besøk både fra Norge og fra den kjente YWAM-basen på Hawaii, og jeg hadde blitt tiltrukket av de folkene. Da jeg skulle tilbringe to år i Norge, valgte jeg derfor å gå på den kreative DTS-en i Ålesund. Den hadde flere linjer, og jeg var først og fremst interessert i musikk. Etter ett år på DTS fortsatte hun å bo i Ålesund og være tilknyttet UIO-basen i byen. På den tiden drev UIO kafeen Lyspunktet og som i dag har endret navn til Dråpen, og dette ble arbeidsplassen til Hanna. Her fikk hun opplæring i kafedrift og i å brygge god kaffe. – Etter de to årene i Ålesund kom jeg tilbake til Japan i 2013. Det skulle vise seg at erfaringen fra Lyspunktet var god trening og en viktig forberedelse for meg. Jeg visste ingenting på det tidspunktet, men Gud visste det, sier hun og smiler.

CROSS CAFE
Akira Mori hadde lenge hatt en drøm om en kafé i kirkebygget i Taira, og da den gamle kirken brant ned til grunnen i 2011, og menigheten måtte lete etter nytt kirkebygg og fant den bygningen de nå har, gikk endelig drømmen i oppfyllelse. Da Hanna kom hjem etter oppholdet i Norge, var kafeen allerede blitt etablert, og det var behov for hjelp. Hun har nå bodd i Japan i ti år, noe hun absolutt ikke planla da hun kom tilbake hit i 2013. – Min far hadde drømmen i hjertet om en kafé der mennesker fra lokalsamfunnet kunne komme og oppleve Guds fred. En
kvinne fikk i starten ansvaret for driften, men hun giftet seg ikke lenge etter oppstarten og ble umiddelbart gravid. Det ble dermed behov for ny leder.

Cross Cafe hadde i begynnelsen litt tilfeldige åpningstider, og menyen var skiftende. Jeg hadde jo nettopp jobbet i en svært populær kaffebar i Norge, med vekt på høy kvalitet, gjennomtenkt meny og god kaffe, og jeg kunne ane en åpen dør. Hanna legger ikke skjul på at det har vært vanskelige dager og perioder med usikkerhet, splittede drømmer og litt vekslende planer. – I begynnelsen hadde jeg ikke et tydelig kall og strevde nok litt. Jeg hadde dessuten tanker og drømmer om å dra til USA, Australia eller Norge for å studere, og var ikke klar til å etablere meg her. Jeg var tross alt bare 22 år.

Men det ble klarere og klarere for meg at det var her jeg skulle være, så det var bare å komme i gang. Jeg hadde nå tanker om å lage den beste kafeen i byen, forteller hun med sin klingende Bergensdialekt og ler.

LOKALE ARTISTER
Det var ingen tilfeldighet at Hanna i sin tid valgte en kreativ DTS med hovedvekt på musikk. Hun er musikalsk, synger, spiller og skriver egne sanger. Hun spilte inn en EP med egne sanger for mer enn ti år siden, og denne sommeren har hun vært tilbake i Ålesund for blant annet å spille inn nye sanger med de samme musikerne som sist.

Denne interessen har hun tatt med seg inn i driften av Cross Cafe. En fredag i måneden er det «Open Mic» i kafeen. Hun forklarer: – Jeg fikk tanker om Åpen Mikrofon, et tilbud hvor musikere og mennesker med ulike talenter kan opptre for hverandre og for gjester i kafeen.

Jeg fikk laget en flyer med informasjon og dro til andre kafeer og barer og fortalte om konseptet og inviterte inn. Open Mic er et alkoholfritt tilbud og en arena hvor hvem som helst kan opptre og spille. – De aller fleste som opptrer og som kommer til kafeen denne fredagen er ikke-kristne, og det var også hensikten helt fra starten av. Vi ønsker at mennesker skal komme og opptre eller for å lytte og samtidig kunne kjenne Guds fred. Hanna og ledelsen i Global Mission Center ønsker at kafeen kan være et sted hvor mennesker finner ro og fred.

Hanna har også en tjeneste med sang og musikk.

DISIPPELGJØRING
Cross Cafe har også blitt et sted for gode samtaler og relasjoner. Det er viktig for mennesker som lever i et krevende prestasjonssamfunn med sterke sosiale normer og forventninger. Folk er engstelige for å miste ansikt, og det skaper ofte store utfordringer hos mennesker.

En kvinne preget av problemer og sykdom kom en dag inn i kafeen, og over kaffekoppen fikk vi en god og personlig samtale. I tiden som fulgte kom hun og ektefellen regelmessig innom, og de så ut til å trives i kafeen vår. Hun kom også ofte alene, og det forunderlige var at da hun kom inn var kafeen alltid tom, og da med mulighet for å kunne snakke åpent sammen. Det er nå fem år siden, og kvinnen er den dag i dag stamgjest hos oss, og vi har fremdeles gode samtaler.

Hanna kjente på empati og medfølelse for den hardt prøvede kvinnen, og etter hvert handlet samtalene også om evangeliet og kristen tro. – Jeg fortalte om Jesus og at han kunne både frelse mennesker og helbrede syke. Hun ble berørt av Gud, og vennskapet vårt og samtalene vi hadde førte til at både hun og mannen ble kristne. Hun har vært gjennom flere operasjoner og lider mye, og har enda ikke blitt frisk, men jeg tror hun en dag vil bli helbredet. Det viktigste er likevel at hun er blitt et nytt menneske og kommet til tro på Jesus.

DET ALLER VIKTIGSTE
Kvinnen kommer regelmessig til Cross Cafe, og Hanna underviser henne om kristen tro og om Bibelen. Hun tar imot, og hun praktiserer det hun får høre. Kafeen er blitt et sted for disippeltrening, og Hanna har gode samtaler med flere mennesker. – Vi er alle blitt invitert inn i Guds familie og inn i hans plan med livene våre. Det betyr ikke at livet blir lett eller enkelt å leve, men jeg kjenner på et kall til å leve og tjene her i Japan.

Jeg ønsker at Guds rike skal bli synlig i byen vår, og jeg tror noe er i ferd med å skje i landet. Noen har gått foran, tidligere misjonærer i Orientmisjonen og ikke minst foreldrene mine, og jeg følger etter. Det handler mye om en åndelig arv jeg bærer på, men aller mest handler det om min kjærlighet til Jesus.