– Jeg ble kristen i 1992 og var da 16 år gammel. To svenske misjonærer hadde kommet til Mongolia etter at landet ble åpnet for omverdenen etter kommunismens fall. Jeg bodde i Erdenet, og jeg og tretten andre tenåringsjenter var blant de første mongolske kristne i landet. Vi ble døpt i et lite basseng på en offentlig skole i byen.

De svenske misjonærene Magnus og Maria Alphonce kom til Mongolia i 1991, utsendt av Ungdom i Oppdrag. De startet en disippeltreningsskole i Erdenet, og her fikk Nergui trening og opplæring. – Vi lærte hvordan vi skulle vitne om Jesus for våre naboer og mennesker i nærmiljøet. Jeg begynte å fortelle om Jesus og dele evangeliet med andre med det samme jeg ble kristen. Jeg så hvordan misjonærene evangeliserte, og prøvde å gjøre det samme. Egentlig er det veldig enkelt: Vi skal lytte til Guds kall og det han sier i Bibelen, ta imot hans kraft og gå dit han sender oss.

Nergui var med på å starte Mongolia Mission Center (MMC) i Erdenet i 1998 og var tilknyttet senteret fram til 2023. I flere år var hun også leder. Senteret vokste fram i miljøet rundt Jesus Assembly Church. Målet var å utruste mongolske kristne til evangelisering, menighetsplanting og tverrkulturell misjon, både i Mongolia og utenfor landets grenser.

– Vi var spesielt opptatt av bibelundervisning, disippeltrening, evangelisering og misjonsopplæring. Jeg trente andre og oppmuntret mennesker til å tjene Gud. Men snart ble jeg selv utfordret. Gud kalte meg til Kina. Først tenkte jeg at det ikke var mulig, men etter hvert som Gud rørte ved hjertet mitt, svarte jeg ja. Nergui var til sammen seks år i Kina, blant annet i storbyen Hohhot i Indre Mongolia.

– Jeg dro til Kina i 2006 og var misjonær der i tre år. Senere studerte jeg ved universitetet i Ulan Bator, før jeg i 2012 dro tilbake til Kina for tre nye år. Gud åpnet dører, og jeg var med på å etablere flere menigheter og fellesskap. Jeg inviterte mennesker hjem til meg. Vi leste Bibelen og sang kristne sanger sammen. Mennesker tok imot Jesus, og menighetene vokste Mongolia Mission Center har en stor visjon: en kirke i hver by i Mongolia og en kristen bevegelse blant folkegrupper i områdene som en gang tilhørte det mongolske verdensriket.

For 800 år siden dro mongolske hærer ut og erobret enorme landområder. I dag ønsker mongolske kristne å reise til mange av de samme områdene med et helt annet budskap.– Mongolske kristne ser på folkene innenfor det tidligere mongolrikets geografiske område som et særlig misjonsansvar. Det er langtidsmisjonærer fra Mongolia i mer enn 20 land, og jeg har ikke tall på hvor mange steder vi har sendt korttidsteam.

Nergui mener mongolenes historie og kultur også kan forklare noe av misjonsiveren. – Vi mongoler er et nomadefolk. Vi er vant til å dra til nye steder og leve enkelt. Hvis det ikke finnes husrom, finner vi et sted å sove, enten det er på gulvet eller på bakken. Vi spiser det vi får. Dette er vår egenart, og kanskje er det vårt kall. Vi kan sende misjonærer overalt. Det er naturlig for oss, avslutter hun.